Bygg markedsplanen baklengs fra forretningsmålene!

Blå geometriske former samles i en buet pil som peker mot sentrum av en grønn og oransje blink.

Mange markedsplaner er i praksis årskalendere: kampanjer, arrangementer og kanaler fordelt på tolv måneder. Det gir oversikt, men sjelden retning. En markedsplan som støtter forretningsmålene, er en begrunnet prioritering. Den sier hvilke tiltak som skal bidra til veksten, hvordan bidraget skal vurderes og når kursen skal justeres. Mens mål og budsjetter for 2027 avklares, er det mulig å legge dette grunnlaget før aktivitetene låses.

Hvorfor markedsplanen må begynne med forretningsmålene

Planen bør starte med virksomhetens mål, ikke med markedsavdelingens aktiviteter. Skal selskapet øke omsetningen i et bestemt segment, vinne flere større kunder, redusere frafallet eller lykkes med et nytt tilbud? Hvert av disse målene krever noe ulikt av marked.

Vi i Intuvio mener at det første spørsmålet i planarbeidet bør være: Hvilken rolle skal marked ha for å nå dette målet? Noen ganger skal marked skape ny etterspørsel. Andre ganger skal det korte ned salgsprosessen, styrke posisjonen hos eksisterende kunder eller bidra til at flere fornyer og utvider avtalen. Når rollen er avklart, blir det lettere å si nei til aktiviteter som ser fornuftige ut, men som ikke påvirker det som betyr noe.

En avklart rolle hindrer også en kjent felle: at antall henvendelser, klikk eller synlighet blir mål i seg selv. Slike tall er nyttige indikatorer, men de er ikke forretningsresultater.

Det er særlig viktig å være presis nå. Kjøpere gjør mer av vurderingen på egen hånd, ofte med hjelp fra AI-assistenter, før de snakker med en selger. Samtidig åpner kunstig intelligens for nye arbeidsmåter i marked og salg. Begge deler gjør det nødvendig å skille mellom tiltak som bygger på dokumenterte behov, og tiltak man bare bør teste.

Finn ut hvor veksten faktisk skal komme fra

Før noe prioriteres, må nåsituasjonen beskrives. Prioriteringene blir mer troverdige når de bygger på et kjent utgangspunkt. Beskrivelsen bør minst dekke dette:

  • Målgrupper: Hvilke kunder er mest lønnsomme, hvilke kjøper raskest, og hvilke blir værende lengst?
  • Kjøpsreisen: Hvordan tar kundene beslutninger, hvem er involvert, og hvor stopper prosessen opp?
  • Tidligere resultater: Hva har faktisk bidratt til salg, og ikke bare til aktivitet?
  • Budsjett og kapasitet: Hvor mye penger er tilgjengelig, og hvor mye tid, kompetanse og antall folk?
  • Vesentlige endringer: Hvordan endrer konkurrenter, kjøpsadferd, regulering og teknologi forutsetningene?

Vår erfaring er at den mest verdifulle delen av dette arbeidet er å finne flaskehalsene i kundereisen. Ofte skyldes problemet ikke for lite interesse. Problemet er at interessen ikke følges opp, at overgangen fra marked til salg er uklar, eller at kunder faller fra etter første kjøp. Da er flere kampanjer feil svar.

Skriv også ned antakelsene. En plan som sier «vi tror dette segmentet vil vokse fordi ...», er langt enklere å vurdere og justere enn en plan der begrunnelsene bare finnes i hodet til noen få.

Mål hele veien fra interesse til forretningsresultat

Måltallene bør vise mer enn volum. En nyttig struktur er å følge tre dimensjoner samtidig:

  • Volum: Hvor mange i riktig målgruppe nås, og hvor mange viser interesse?
  • Relevans: Hvor stor andel passer med de kundene dere ønsker, og hvor mange vurderer salg som kvalifisert?
  • Utvikling videre til salg: Hvor mange går videre til møte, tilbud og avtale, og hvor lang tid tar det?

Et tiltak som gir mange henvendelser, skaper ikke nødvendigvis størst forretningsverdi. En kanal med få henvendelser kan stå bak de største avtalene. Uten de tre dimensjonene samlet blir det lett å belønne det som er enklest å telle.

Samtidig må målingen ikke gjøres mer presis enn datagrunnlaget tillater. Når salgssyklusene er lange og kjøperne har mange kontaktpunkter, blir attribusjon sjelden eksakt. Vi ser ofte at virksomheter bruker mye energi på avanserte attribusjonsmodeller som bygger på ufullstendige data. Ofte gir det bedre styringsinformasjon å ha noen få måltall dere stoler på, kombinert med jevnlige vurderinger sammen med salg.

La marked og salg prioritere sammen

Marked og salg trenger et felles språk. Avklar hva en kvalifisert henvendelse er, når den overføres til salg, og hva som skal skje innen hvor lang tid. Uten slike definisjoner måler avdelingene ulike ting og trekker ulike konklusjoner av de samme tallene.

Avtal også en fast gjennomgang av resultatene, gjerne månedlig. Hvilke henvendelser ble til noe, og hvilke ble det ikke? Hva hører selgerne i møtene om behov, innvendinger og konkurrenter? Slike tilbakemeldinger gjør det mulig å forbedre både målretting og budskap underveis, i stedet for å oppdage problemene ved årsslutt.

Kundeservice bør også være med i arbeidet. Kundeservice vet ofte best hvorfor kunder blir værende, og hvorfor de forsvinner. Planen bør derfor avklare hvilke kundedata som må deles på tvers av marked, salg og kundeservice. Det kan for eksempel gjelde bransje og rolle, interaksjoner, kjøpshistorikk, åpne saker og avtalestatus. I mange selskaper ligger disse dataene spredt i CRM, ERP og kundeservicesystemer som ikke henger sammen.

Det er derfor en del av markedsplanen å få dataene til å henge sammen. Det er ikke et separat IT-prosjekt på siden. Et felles kundebilde gir bedre beslutninger, og det gjør relevante forbedringer i kundereisen mulig. 

Velg færre tiltak og sett av rom for testing

Den vanligste svakheten vi ser i markedsplaner, er at budsjettet spres tynt utover mange kanaler. Resultatet blir at ingen tiltak får nok ressurser til å gjennomføres ordentlig, og dermed kan ingen av dem vurderes skikkelig heller. Det er bedre å prioritere hele tiltak. Noen enkle kriterier kan hjelpe:

  • Tiltaket er knyttet til et konkret forretningsmål og en identifisert flaskehals.
  • Det har nok ressurser til å gjennomføres over tid, inkludert innhold, oppfølging og innsats fra salg.
  • Det er definert på forhånd hva som skal regnes som et godt resultat.
  • Det har en tydelig eier.

Sett samtidig av en avgrenset del av budsjettet og kapasiteten til testing. Det er her mange av mulighetene med kunstig intelligens hører hjemme. Det kan gjelde AI-støttet innholdsproduksjon, personalisering, kvalifisering av henvendelser eller samtaleløsninger koblet til CRM. Noen av disse har allerede vist verdi i mange virksomheter. Andre er fortsatt umodne eller avhenger av data dere ikke har på plass ennå. Gi hver test en tydelig hypotese, en tidsramme og et kriterium for når den skal skaleres opp eller stoppes.

Det samme gjelder synlighet i AI-baserte søk og assistenter. Det er verdt å følge med på, men det bør ikke bli det eneste målet på verdi. Ny teknologi gir ikke vekst av seg selv. Den forsterker prosessene og dataene den bygges på, enten de er gode eller svake.

Følg planen gjennom året, og endre den når innsikten tilsier det

En plan for 2027 kan ikke forutsette at alle aktiviteter kan bestemmes et år i forveien. Det fungerer bedre å skille mellom tre nivåer:

  • Årlige rammer: forretningsmål, markeds rolle, budsjett og hovedprioriteringer.
  • Kvartalsvise prioriteringer: konkrete tiltak som vurderes og revideres hvert kvartal.
  • Løpende justeringer: budskap, målretting og fordeling av innsats innenfor tiltakene.

Knytt nivåene til en fast arbeidsrytme. Marked og salg går gjennom resultater og tilbakemeldinger hver måned. Hvert kvartal går ledelsen gjennom antakelsene i planen: Holder de fortsatt? Hva skal dere gjøre mer av, hva skal dere gjøre mindre av, og hva bør dere slutte med?

En god markedsplan er ikke den som følges slavisk gjennom året. Det er den som gjør det enkelt å se når og hvorfor den bør endres.

Er grunnlaget godt nok for neste års prioriteringer?

Før planen for 2027 låses, er det verdt å stille noen kontrollspørsmål. Er forretningsmålene konkrete nok til at markeds rolle kan avklares? Har marked, salg og kundeservice tilgang til det samme kundebildet? Finnes det en arbeidsform der resultater og læring faktisk endrer prioriteringene?

Hvis svaret på ett eller flere av spørsmålene er usikkert, ligger utfordringen sjelden bare i markedsavdelingen. Den ligger ofte i skjæringspunktet mellom strategi, organisering og teknologi. Det er nettopp der vi i Intuvio jobber. Har dere behov for å avklare dette på tvers av marked, salg og teknologi, tar vi gjerne en samtale.

Her kan du se webinaret vi nylig holdt om å bygge en markedsplan som fungerer i 2027: 

 

Temaer:

Markedsplan
Knut Arild Vold's photo

Av: Knut Arild Vold

Knut Arild er Markedssjef i Intuvio. Han har bakgrunn fra markedsføring og innhold i HR-tech, og som journalist i radio og magasin.