Hvordan fanger du leseren når tiden sier TikTok?

Unge i dag klarer å holde oppmerksomheten i åtte sekunder. For tjue år siden klarte de tjue sekunder. Hva har skjedd? Hvordan skal du tilpasse deg dette? Og hvorfor er dette et varsku for inbound marketing?

Raske medier dominerer hverdagen. I alle fall min. TikTok, Reels, Blinkist og memes gjør at vår kollektive tålmodighet blir stadig mindre. Sliter du med få folk til å lese bloggpostene dine? Se hvordan de smarteste folka strukturerer tekstene sine for å holde på leseren.

I denne artikkelen skal vi se på denne utviklingen, hvorfor den skjer, og hvordan noen forfattere, skribenter og medier likevel lykkes med å holde på lesernes oppmerksomhet over lengre tid.

Om du tillater et sitat fra forfatteren Neil Gaiman: “The best way to tell a story is to begin by ensuring that the reader has no choice but to turn the page.”

Hvis du klarer å skrive en inbound-artikkel som leseren ikke klarer å legge fra seg, da har du oppnådd noe.

Forresten – har du hørt om elgen som tok et bad? Jeg kommer tilbake til den senere.

Kortere oppmerksomhetsspenn i digitale medier

Fenomenet med kortere oppmerksomhet er ikke nytt, og det ble dokumentert allerede for ti år siden (av Microsoft Canada), så det er kanskje kortere i dag? Dette vil nok ha eskalert med fremveksten av sosiale medieplattformer som TikTok og Instagram Reels. Disse plattformene er designet for å levere korte, underholdende biter av innhold på få sekunder. Det gir rask belønning til brukere som deg. Og meg. Og barna mine.

Les også: 6 skrivetips for innholdsmarkedsførere

Lett fordøyelig innhold er konstant tilgjengelig og gjør at vi blir vant til å få umiddelbar tilfredsstillelse. Når du ser en interessant video, får du et lite rush av dopamin – et signalstoff som gir følelse av belønning og velvære. Denne utskillingen av dopamin skaper en forventning om tilfredsstillelse, som igjen får oss til å gjenta handlingen.

Som et resultat av dette blir vi mindre tålmodige i møte med lange artikler, akademiske tekster eller mer krevende dybdeinnhold.

Longreads er unntaket i det digitale landskapet. Men hvordan gjør de det?

Til tross for at trenden altså går mot kortere innhold, finnes det fortsatt en nisje for longreads, altså lengre, dyptgående artikler. Publikasjoner som The New Yorker, Harry Potter, Josimar, The Atlantic, Samtiden og nettstedet Longreads har lykkes med å tiltrekke seg og holde på et publikum som søker mer enn bare overfladisk informasjon.

Det disse mediene har til felles er at de tilbyr kvalitetsinnhold som gir leserne en følelse av fordypning og innsikt, samtidig som de ofte tar i bruk narrative teknikker for å fange oppmerksomheten fra starten av.

Hvordan klarer noen medier å lykkes med longreads i et så fragmentert medielandskap? En viktig faktor er at disse artiklene tilbyr merverdi, enten gjennom grundige undersøkelser, innsikt eller en god historie.

Samtidig har de adoptert eviggrønne teknikker for å gjøre innholdet mer fordøyelig, for eksempel ved å dele teksten opp i mindre seksjoner, bruke multimedia som videoer og bilder, og lenke til relevant innhold underveis. Men om du ikke har tilgang til spennende bilder, er det fortsatt grep du kan ta med teksten.

Les også: Hvordan skrive et godt blogginnlegg?

Hey! You! See! So! gjør lengre innhold mer engasjerende

En teknikk som kan gjøre lange artikler mer engasjerende er den såkalte "Hey! You! See! So!"-metoden. Det er en enkel, men effektiv struktur for å fange og holde på lesernes oppmerksomhet:

1. Hey! Dette er åpningsøyeblikket som må vekke oppmerksomhet. En sterk overskrift, et dramatisk bilde, eller en overraskende statistikk kan fylle denne rollen. En av de beste jeg har lest i dag er denne: A Shark Attack and a Terrorist Bombing: This Is a Love Story
2. You! Denne delen snakker direkte til leseren. Det kan være gjennom å stille et spørsmål, påpeke noe de kan relatere til, eller appellere til følelsene eller interessene deres.
3. See! Her gir skribenten informasjon, innsikt eller en forklaring. Denne delen er substansen av innholdet, der forfatteren går i dybden på temaet.
4. So! Avslutningen eller poenget der forfatteren kobler sammen informasjonen og viser hvorfor den er relevant eller viktig for leseren.

Denne strukturen gjør lange artikler lettere å lese, fordi de appellerer til både følelser og rasjonelle vurderinger i ulike stadier av teksten.

Noen forfattere som du kan lære av (og det kommer snart mer om elgen...)

Malcolm Gladwell – Kjent for bøker som The Tipping Point, Blink og Outliers. Gladwell er en mester i å fange leserens interesse (Hey!) med oppsiktsvekkende eksempler, før han raskt gjør temaet relevant for leseren (You!). Dype dykk i psykologi og samfunnsmessige fenomener gir deretter innsikt (See!), og han avslutter gjerne med en overbevisende konklusjon (So!).

Simon Sinek – I boken Start with Why og hans TED-talks, begynner Sinek ofte med en fengende uttalelse eller en enkel, kraftfull idé (Hey!), før han gjør det klart hvordan dette temaet kan relateres til leseren (You!). Han tilbyr deretter dypere forklaringer og bakgrunnsinformasjon (See!) for til slutt å oppsummere poenget sitt (So!) som appellerer til handling eller refleksjon.

David Ogilvy – Som pioner innen reklame og markedsføring, var Ogilvy kjent for å skrive annonser som fulgte en lignende struktur. Han fanget oppmerksomheten med en dristig overskrift (Hey!), talte direkte til kundens behov (You!), forklarte produktets fordeler (See!), og avsluttet med en overbevisende oppfordring til handling (So!).

APP: en teknikk tilpasset inbound marketing, blogging og den raske verden

De kaller det APP-metoden, og den er ment å vise hvordan du kan komme i gang med en artikkel.

A står for Agree – få leseren til å være enig i noe av det du sier.

P står for Promise – lov noe som du skal levere på senere i teksten.

Den siste P-en står for Preview – gi en smakebit på hovedpoenget i teksten din.

Det APP-teknikken gjør er at den gjør et dypdykk i Hey!-delen. Samtidig strukturerer den starten og gir naturlig fremdrift.

Men tilbake til denne elgen som tok dette badet. Han ble rein.

So...

Disse teknikkene sitter kanskje i fingrene til erfarne skribenter, men ingenting kommer av seg selv. Du må skrive, tvile, kaste, slette og skrive om igjen.

There is no such thing as good writing, only good rewriting, sa dikteren Robert Graves.